Størrelsen på Sørøst-Asias grønne økonomi anslås å vokse fra 290 milliarder dollar i 2025 til 430 milliarder dollar i 2030; regionen må imidlertid håndtere begrensninger i strømnettet og flaskehalser i gjennomføringen for å utnytte mulighetene fullt ut.

Rapporten indikerer at den bredere grønne økonomien i Asia-Stillehavsregionen forventes å øke fra 3,2 billioner dollar i 2025 til 4,9 billioner dollar i 2030, samtidig som Sørøst-Asia også vil ha en årlig vekstrate på omtrent 8% til 9%.

Investeringsoverveielsene har imidlertid endret seg. Grønne investeringer drives ikke lenger utelukkende av klimamål; kapitalen flyter i økende grad mot prosjekter der kommersiell etterspørsel, politisk støtte, infrastrukturberedskap og finansielle avkastninger er i samsvar.

Bain og Standard Chartered bemerker at omtrent 35% av den annonserte grønne kapitalbruken i Sørøst-Asia ennå ikke er realisert, noe som tyder på at problemet ikke er mangel på midler, men snarere regionens evne til å omgjøre forpliktelser til faktiske investeringer.

Å håndtere systemiske begrensninger kan utløse ytterligere 80 milliarder dollar i investeringer innen 2030, ifølge rapporten.

Mellom 2021 og 2025 ble rundt 80% av Sørøst-Asias grønne kapitalbruk rettet mot kraft og strømnett, samt verdikjeden for elektriske kjøretøy (EV) — områder preget av tydeligere kommersiell etterspørsel og mindre avhengighet av politiske påbud.

Rapporten identifiserer strømnettet som en kritisk begrensning for regionens grønne økonomiske utvikling. Datasentre, EV-er og grønne industriparker forventes å generere over 100 TWh i ny etterspørsel etter elektrisitet mellom 2025 og 2030.

Den advarer om at dersom strømnettet ikke kan støtte denne etterspørselen, kan investeringer i datasentre flyttes til andre markeder, produksjonsanlegg for EV-er kan bli bygget andre steder, og grønne industriklynger kan stanse opp.

Datasentre forventes å bli en viktig ny kilde til kraftetterspørsel, med kapasiteten i Sørøst-Asia anslått å om lag tredobles mellom 2024 og 2030. Etterspørselen er konsentrert i knutepunkter som Singapore og Johor, noe som legger press på kraftoverføringsnett som opprinnelig ikke var utformet for å håndtere en så rask og lokal vekst.

Rapporten anslår et årlig investeringsgap i strømnettet på omtrent 18 milliarder dollar innen 2035 — som krever rundt 29 milliarder dollar sammenlignet med de 11 milliarder dollar som ble investert i 2024.

Sørøst-Asias marked for elektriske kjøretøy (EV) akselererer også; regionen er for tiden hjem for fire av verdens 15 største EV-markeder. Verdiskapingen er imidlertid fortsatt begrenset, ettersom omtrent 70% av verdien knyttet til EV-er fortsatt flyter til regioner utenfor Sørøst-Asia.

Til tross for økende etterspørsel og tidlige investeringer i produksjon, står regionen for mindre enn 2% av den globale produksjonen av EV-er og EV-batterier.

Bain og Standard Chartered opplyser at de neste 24 til 36 månedene vil være avgjørende, ettersom operatører av datasentre og globale EV-produsenter for tiden bestemmer seg for plasseringer for fremtidige investeringer og produksjonsplattformer.

Hvis Sørøst-Asia ikke klarer å utvide sine EV-produksjonskapasiteter, risikerer regionen å tape opptil 50 milliarder dollar i verdiskaping til mer avanserte EV-markeder innen 2030. Innen 2035 kan sterkere regional integrasjon på tvers av EV-verdikjeden frigjøre ytterligere 130 milliarder til 160 milliarder dollar.

Rapporten understreker at Sørøst-Asia må fokusere på gjennomføring — inkludert å redusere tiden som kreves for å levere kraft til strategiske behov og styrke bankbarheten gjennom mekanismer som direkte kraftkjøpsavtaler (PPAs), virtuelle PPAs, wheeling-avtaler og selektiv deltakelse i private strømnett.

Myndighetene bør også samordne infrastrukturutviklingen rundt etterspørselssterke klynger og fremme regional integrasjon gjennom bilaterale korridorer og sammenkoblede systemer.

I mellomtiden bør investorer og finansinstitusjoner finansiere støttesystemer — som strømnett, energilagring, ladeinfrastruktur og sammenkoblinger — mens private virksomheter bør signalisere langsiktig etterspørsel og tidlig forplikte seg til regionale verdikjeder. Rapporten slår fast at Sørøst-Asia har etterspørselen, kapitalen og momentumet til å skalere opp sin grønne økonomi, men suksess vil avhenge av regionens evne til å bygge bro over overgangsgapet og etablere den infrastrukturen som trengs for å støtte vekst.